Dette er en problemstilling vi fikk på skolen, nå skal jeg reflektere over den. Jeg skal også bruke konsekvensetikk og pliktetikk.
Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn på Universitetet i Berlin. Så sier imidlertid Stasi sier at du må bli informant for dem ellers vil ikke din datter få plassen på universitetet. Hvilket valg tar du?
Når jeg leser problemstillingen ser jeg tre valgmuligheter, der konsekvensene kan variere veldig. Dette skal jeg se nærmere på.
- Jeg velger å ikke bli informant for Stasi.
Dette betyr at jeg sier nei til Stasi, det som var det hemmelige politiet i Tyskland den gangen. Stasi sin jobb var å overvåke det tyske folk og forhindre at det ble startet opprør eller ble dannet politiske grupperinger som var imot kommunistpartiet. Jeg vet ikke hva konsekvensene av å si nei til å være informant for Stasi er, men velger å si nei allikevel. Jeg vil tro at om en sier nei til å være informant risikerer man å bli mistenkt som landsforræder. Denne valgmuligheten har jeg basert på grunnlag av pliktetikk. Det er en norm som sier at en skal gjøre et som er best for flertallet i samfunnet. Hvis jeg hadde sagt ja kunne jeg ha gitt informasjon som medførte straff eller død av presoner jeg anga. Derimot er en annen konsekvens at datteren min ikke får gå på universitetet i Berlin. Dermed får hun ikke utdanning der, men det er mulighet for at hun kan gå på en annen skole. Derfor er ikke dette en veldig viktig faktor i denne problemstillingen. I følge de etiske modellene er dette det beste valget.
- Jeg velger å bli informant for Stasi.
Dette medfører at jeg må tyste på mine naboer. Jeg kan risikere at de blir satt i fengsel eller drept. Dette er ingen god løsning i forhold til normen jeg nevnte tidligere, at man skal gjøre det som er best for flertallet i samfunnet. Konsekvensene er altså at jeg må angi mine naboer og venner, men datteren min får gå på skole. Dette er en av de positive konsekvensene. Like viktig er det å nevne at når jeg blir informant legger jeg også et svært stort press på datteren min. Jeg tar en stor risk for at hun skal kunne gå på skole og dermed føler hun sannsynligvis at hun må prestere og fortsette på skolen selv om hun ikke trives.
- Jeg velger å bli informant, men sier ikke noe hvis jeg ser noe mistenkelig i nabolaget.
Konsekvensene vil bare ramme meg selv, det vil si at jeg følger normen, man skal gjøre det som er best for flertallet i samfunnet. Datteren min får gå på skole, i denne valgmuligheten legger jeg også et svært stort press på datteren min. derimot kan det hende at Stasi oppdager at jeg ikke informerer og jeg blir straffet. Men dette er lite sannsynlig med tanke på at Stasi til sammen hadde minst 600.000[1] informanter eller uoffisielle medarbeidere, som det også kalles.
Jeg tror jeg ville valgt den siste valgmuligheten. Jeg velger å bli informant, men sier ikke noe hvis jeg ser noe mistenkelig i nabolaget. På denne måten ville datteren min få gått på skole og jeg hadde ikke måtte angi noen. Jeg blir heller ikke mistenkt av Stasi slik jeg ville blitt om jeg valgte å si nei til å bli informant.
Det er vanskelig å svare på denne problemstillingen i dag når jeg har mye mer informasjon om temaet en det en hadde på den tiden. Hvis jeg ikke viste hva det ville si å være informant og hvilke konsekvenser informasjonen jeg ga kunne fått for andre, kan det hende at jeg ville blitt informant og gitt Stasi informasjon som jeg senere hadde angret på.
